• Digitale tjenester som MappaMi, Samsøk. kunne hente bestilt materiale i biblioteket som passer best for kunden.

• Informasjon på flere språk

• Informasjon og tilgang til e-bøker -både til nedlasting og til å lese på skjerm

• Biblioteksvar – bør vi melde oss inn her og øke kompetansen?

• Arrangementskalender (innhold ble ikke diskutert)

• Lokalhistorisk innhold

• tilbud til minoritetsspråklige

• vise fram hvert enkelt biblioteks ”spesialiteter

• Det må sikres en automatisk “foring” – nyhetsstrøm til hovedsiden – når nytt stoff publiseres.

Portalgruppa har nå kommet godt i gang med arbeidet etter nyttår. Gruppens sammensetning er endret noe, vi har fått inn nye personer fra Skedsmo bibliotek og Nittedal bibliotek. Portalgruppa møtes nå på ukentlig basis.

Når det gjelder selve arbeidet har vi kommet dithen i prosessen at vi jobber videre med kravspesifikasjonen, som blir mer detaljert og omfangsrik enn det første utkastet. Så snart dette arbeidet er ferdig, vil kravspekken sendes til Web-Kvalitet as for en vurdering. De vil også kunne hjelpe oss videre med valg av publiseringsleverandør, dersom vi ønsker det. I arbeidet med utarbeidelsen av kravspesifikasjonen har vi “smugtittet” på andre kravspesifikasjoner- mest for å få en idé om utførelse og innhold.

Avtalen med Bibliotek-Systemer as om utvikling av Bibliofil er nå signert og godkjent.

Sist, men ikke minst, har vi hatt omfattende diskusjoner om hvorvidt bibliotekene nå kan “glemme” egne hjemmesider til fordel for portalen. Sett fra et brukersynspunkt vil det absolutt være en fordel å ha én inngang å forholde seg til. På den annen side kan det eksistere “bindinger” i forhold til kommunenes IT-strategi på dette området, altså: skal bibliotekenes hjemmesider ligge under kommunenes? Portalgruppa er også usikre på hvorvidt man får alt”innhold” over på portalens sider.

Vi har ikke kommet noen endelig konklusjon på dette spørsmålet. Til syvende og sist er det opp til biblioteksjefene i de involverte kommuner å beslutte dette.

Prosjektgruppa har i etterkant fått et tilbud fra Bibliotek-Systemer as. Forutsetningen for alle lånerelaterte tjenester er fra Bibliotek-Systemer sin side er at alle lånere må ha felles lånekort for å kunne benytte e-tjenestene til Bibliofil gjennom portalen. Det er dessuten et ønske at det settes av et stort arbeidsfelt som kan benyttes til Bibliofilapplikasjonene. Bibliotek-Systemers kommentarer er merket med blått. Der ikke annet er nevnt, dekkes punktene av tilbudet og arbeidet knyttet til portalen.

1. Akershus Samsøk (integrert websøk)
Samsøket gjøres portalvennlig med søkeboks som plasseres permanent i portalen. Etter søk vises samsøket i portalens arbeidsfelt.Enkelt design.

2. Felles RSS-strømmer fra “Kikkhullet”
RSS-strømmer hentes fra de forskjellige bibliotekene og flettes sammen til én strøm.

3. Felles RSS-strømmer fra “mine interesseområder” – brukertilpasset RSS-strøm
Alle interesseområder ved bibliotekene som låneren er oppmeldt ved, flettes sammen til én strøm.

4. Felles”SafariSøk” – ferdiggenererte søk for hele samsøkområdet
“Safarisøk” omarbeides til å gjøre søk mot Samsøk. Dersom ønskelig utvikles det en søkeboks for “Safarisøk” som kan være tilgjengelig i portalen på permanent basis.

5. “MappaMi” – låneorientert informasjon
Funksjonaliteten finnes allerede i dag ved “samlemappa”. Jobben med å gjøre denne portalvennlig vil være å legge inn en innloggingsboks som plasseres permanent i portalen, at mappa vises i portalens arbeidsfelt og at designet blir enklere.

6. Mulighet for at publikum melder seg direkte som lånere, både de med felles lånekort og de uten
Bibliofil ønsker ikke å støtte innmelding av lånere uten felles lånekort. For lånere med felles lånekort vil innmelding skje via innloggingsboksen i “MappaMi”. Det forutsettes at låneren godtar lånereglementet for det bibliotek som låneren melder seg opp ved. Lånere som ikke vil være “fysiske” lånere på det aktuelle biblioteket bør ikke være lånere – da bør man i stedet benytte fjernlånstjensten eller låneinitiert innlån. Funksjonaliteten som beskrives i pkt. 6 utvikles som standard i Bibliofil og kommer ikke innenfor prosjektet.

7. Låneinitiert innlån hvor lånerne oppgir hvor de vil hente bøkene og ikke trenger å ta stilling til hvilket bibliotek bøkene skal komme fra
Dette oppfattes som et ønske om generell funksjonalitet i Bibliofil- og ikke noe som er direkte knyttet til portalen. Denne funksjonaliteten utvikles som standard. Bibliofil ønsker ikke å frita låneren for oppgaven med å bestemme hvor materialet skal lånes fra, men vil legge til rette for at arbeidsflyten føles naturlig via Samsøk.

8. Publikum gis mulighet til å legge inn bokanmeldelser, terningkast, tagging o.l. knyttet til katalogpostene. Det bør være en godkjenningsfunksjon knyttet til dette – og materialet bør kunne trekkes ut som en RSS-strøm.
Tjenesten ønskes tilgjengelig for alle bibliofil-bibliotek, og ikke bare bibliotek knyttet til portalen. Grunnlaget for slik funksjonalitet ligger i Bibliofil ID-nummer som sikrer at samme bok har lik identifikasjon på alle bibliotekene. En godkjenningsfunksjon bør skje som en dugnad mellom alle bibliotekene. Hensikten med dette er ikke å sensurere innholdet, men holde irrelevante ting utenfor. Denne funksjonaliteten utvikles som standard.
Tagging sees ikke i sammenheng med bokanmeldelser og terningkast. Dette hører hjemme sammen med “Brukerens katalog”, et prosjekt som foreløpig ikke har fått noen oppstartsdato.

9. Søk i webbasene må kunne sendes videre til andre webtjenester: eksempelvis A-tekst, Store Norske Leksikon
Kravet har to sider: teknisk og rettighetsmessig. Teknisk kan det legges til rette for at man kan foreta et videresøk, men kunden må selv avklare rettighetene med basene man ønsker å videresøke i. Dette gjelder både åpne og lukkede baser.

10. Krydderbasen må utvides til å gjelde annet materiale enn bøker, herunder lyd, bilde og film
Denne funksjonaliteten avhenger også av Bibliofil Id-nummer. Denne funksjonaliteten utvikles som standard.

11. Hvilke krav stilles til publiseringsverktøyet i forhold til Bibliofil-funksjonene som skal integreres i portalen?
Portalen bør kunne presentere RSS-strømmer og støtte nyere versjoner av PHP. Designet bør være slik at det settes av et stort arbeidsfelt til Bibliofil-funksjonene.

Oppsummering:

Etter planen skal mye av den nye funksjonaliteten være klar i løpet av første halvår 2008. Prosjektgruppa går inn for tilbudet som er gitt til prosjektet og med de forutsetninger som legges til grunn. Vi vil med jevne mellomrom etterspørre funksjonaliteten som er knyttet til Bibliofil ID-nummer (utvidelse av krydderbasen, mulighet for å legge inn anmeldelser mm.)

• De samarbeidende bibliotekene må se nytteverdien og føle eierskap til portalen for å sikre at portalen ajourholdes.
• Bibliotekene på selv ajourholde “egne sider” og sørge for at eget stoff legges inn i portalen.
• Det må sikres en automatisk “foring” – nyhetsstrøm til hovedsiden – når nytt stoff publiseres.
• Det bør etableres en referansegruppe som kan brukes i forhold til spørsmål knyttet til portalen og publisering av stoff.

4. Hvilket forhold skal det være mellom bibliotekenes nettsider og portalen?

• Det er lite ønskelig med parallelle universer.
• Bibliotekene må ha mulighet til å sette opp “lokal inngang” som den første inngangen til portalen.
• Portalen må være “modersiten”.
• Det bør være felles design på “modersiten” og egne sider, slik at brukeren vet at man er i et felles univers.

2. Hvilken funksjon skal portalen ha i forhold til bibliotekets tjenester ellers?

Profilere felles samarbeidsløsninger, som for eksempel:
Samsøk, søke i alle baser og kunne hente bestilt materiale i biblioteket som passer best for kunden.
Låne ut og levere inn der man ønsker. Det viktigste er at kunden får den han ønsker dit han ønsker.
Skal profilere lokalhistorie, minoritetsspråklige, vise fram hvert enkelt biblioteks ”spesialiteter”, for eksempel søke på grupperom, finne ut om et bibliotek som har rullestoltilpasning osv.
Arrangementskalender
Ebøker

3. Hvordan tenker dere at biblioteket selv skal delta i forhold til ajourhold av portalen?

Det bør være et smidig verktøy med ryddig struktur.
Det bør være en redaksjon med et hovedansvar som kvalitetssikrer innholdet.
Innhold må komme fra alle bibliotek og det bør være et definert arbeidsområde hos noen i hvert bibliotek.

4. Hvilket forhold skal det være mellom bibliotekenes nettsider og portalen?

Fordelte oppgaver som legges ut på portalen bør også ligge på det enkelte biblioteks sider. Lenking blir viktig her.
Varierende hva hvert bibliotek kan bidra med ut i fra størrelsen på biblioteket, men viktig at alle føler seg delaktige i portalen. Det som legges ut i portalen gjøres på vegne av alle.
Kompetanseheving blir viktig
Det bør utarbeides retningslinjer.

Av Marit F. Kornbakk (Sørum)

Når det gjelder kompetanseheving m.m er dette også et felles ansvar som bibliotekene må ta.

Av hva som skal ligge ut portalenes sider ble det nevnt følgende:

• Fysiske tjenester som åpningstider, beliggenhet, kontaktinformasjon
• Digitale tjenester som MappaMi, Samsøk
• Informasjon på flere språk
• Informasjon og tilgang til e-bøker -både til nedlasting og til å lese på skjerm
• Biblioteksvar – bør vi melde oss inn her og øke kompetansen?
• Arrangementskalender (innhold ble ikke diskutert)

Portalen skal bidra til å markedsføre portalen og som nevnt i første avsnitt er portalen stedet som publikum møter oss på nettet.

Gruppa bestod av: Renate F. Pedersen (Rælingen), Astrid Magnus (Fet), Elisabeth Engø (Skedsmo), Cecilie Weinholdt (FiA) og Øydis G. Veierud (prosjektgruppa / Skedsmo)

Første dag av SIKT-konferansen ble avsluttet med en omvisning på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Her fikk vi bl.a. se tynne klienter, utskriftsløsninger, utlån/innleveringsautomater og netloan.

Biblioteklaboratoriet

Om prosjektet:

• Idé fra Thomas Brevik
• Finansiert av ABM-utvikling i samarbeid med HiO
• Ettårig – fra 2007-2008
• Mulighet til forlengelse

Formål:

Skape et nettsted og et nettverk som samler og fremmer gode løsninger som utnytter bibliotekenes data … og som resulteter i nye eller forbedrede tjenester for publikum.

Mandat:

• etablere et miljø for diskusjon og inetiering av arbeid med å skape nye innganger til bibliotekdata
• etablere et nettverk av personer
• etablere et nettsted som skal fungere som møteplass
• gjennomføre et seminar
• utvikle prototyper som kan lede til prosjektsøknader for videreutvikling

Produktet skal også være åpent og tilgjengelig for sluttbruker.

Workshop avholdt i Bergen 12. og 13.november. Faglige innslag:

• svakheter ved dagens biblioteksystemer
• datadeling og framtidens biblioteksystemer
• protokoller:
• biblioteket i Second Life

Gruppearbeidet bestod av:

• lage nye grensesnitt mot bibliotekatalogen
• eksperimentere med datasammensmelting, “mashups”
• utvikle prototyper
• være en tankesmie
• bidra med forslag til konkurransene våre
• betydelig økning av innholdet i almenningen

Biblioteklaboratoriet er formelt sett en del av Norsk Digitalt Bibliotek.

Biblioteklaboratoriet har nådd ut til

• Bibliotek-Norge

men har ikke nådd ut til sluttbrukeren.

Alle oppfordres til å delta i “Allmenningen” og også være med på Biblioteklaboratoriets konkurranse! (Søknadsfrist 1. desember 2007)

ønsker å skaffe erfaring med å tilby tjenester i virtuelle verdener.

Second Life: største virtuelle verden som ikke primært er basert på spill.

Gjennomsnittsalder i SL er 32 år.

Gartner: 80% av befolkningen som er aktive internettbrukere vil være medlem av en virtuell verden innen 2011.

Noen av de største utdanningsinstitusjonene i verden prøver ut SL. Mange av de største norske selskaper og konsern er til stede. Tjenstemarkedsføring i tillegg til reelle tjenester.

Danske bibliotek i Second Life: infoisland.dk . Ble startet som prosjekt. Seks, syv bibliotek samarbeider og har vaktordninger. Driver litteraturformidling, elektroniske oppslagsverk, nedlasting av musikk, lenker til bibliotekvakten.

Vestfold fylkesbibliotek samarbeider og har fått oppstartshjelp av Infoisland.dk. Ønsker å skaffe erfaring med å tilby tjenester i virtuelle verdener.

Biblioteket i Second Life

• tilby brukerne en ny og alternativ måte å bruke biblioteket på
• spesielt tilpasset unge menneskers medievaner
• syr digitale tjenester sammen og tilbyr brukeren en møteplass for informasjon, læring og interaksjon.

• Prisen på kunnskap og kultur går mot lik null – dvs at innholdsprodusentene ikke lenger kan basere seg på å få like mye betalt for den kunnskapen som produseres i eksempelvis papirform

• Andre inntektskilder blir viktigere

• Se eksempel: MIT OpenCourseware: frie, tilgjengelige forelesninger/kurs

• Digitaliseringen sluttføres… ved hjelp av brukermedvirkning

• Elittera : lanserer digitalbøker på https://www.digitalbok.no/index.php

• Amazon lanserer sitt digitale lesebrett – Kindle: http://www.amazon.com/

• Wikipedia som den mest oppdaterte portalen på nett – strengere krav til referanser også her

• Kunstig intelligens: vi trenger hjelp for å filtrere, trekke ut relevant informasjon

• Hjernen blir outsourcet: vi blir mer avhengig av å laste inn informasjon. Umiddelbar tilgjengelighet til informasjon er viktigere enn noen gang

• Alle bidrar, alltid

• Hardcover ikke lenger et massemedium om 50 år.